Ei uke med sorger og gleder🍂

Denne uken har vi opplevd både sorger, gleder, og vedmod. Mandag var det 30 år siden nabogutten Petter ble født. For 30 år siden var det ingen av oss som kunne forstilt oss at Petter ikke fysisk skulle være til stede i denne verden, på akkurat denne dagen. Livet er hardt og brutalt noen ganger. Selv om Petter er død, er han ikke glemt. Han har en familie som fortsatt er fulle av kjærlighet til gutten sin. Mandag kveld, etter at mørket var falt på, var Robert, brødrene, og gjengen deres samlet ved Petters grav på kirkegården. De feiret Petter på hans store dag. Robert sa det var godt å være der å mimre over Petters liv. Latter, vedmod og sorg er kjærlighetens pris. Robert sa at han var sikker på at Petter smilte ned mot dem, og bifalt feiringen.

Onsdag kom meldingen om at far til en av Jhonnys beste kamerater var død. Han døde 34 år gammel av hjerneblødning, etter en drøy ukes sykeleie. Det kom som et sjokk på alle. Jeg må berømme skolen og familiens åpenhet, i fellesmeldinger, som gikk til alle foreldre i de to berørte klassene. Sånne beskjeder setter en støkk i noen og enhver. Tankene går til familien, og to små gutter som mistet sin far så altfor tidlig. Foreldre og barn mobiliserer nå for å støtte de som står tilbake, etter dette store tapet. Det er også vanskelig å forstå for venner av barna at dette kan skje. Det rører også ved deres trygghet. Jhonny ble veldig redd for at pappaen hans plutselig skulle dø. Heldigvis er han god til å sette ord på følelser. For tiden er det soving i pappas seng, for begge barna. Robert er klar på at det er viktig å trygge barna nå, så de kan være en støtte for vennen sin.

Ellers er det som vanlig aktivitet på mobbefronten. Det er ingen tvil om at skolen har startet opp igjen. Jeg videresendte en mobbesak som har pågått i fem år, uten at skolen har iverksatt tiltak, videre til fylkesmannen, og til mobbeombudet i Vest- Agder. Det er deres oppgave å hjelpe familien, å løse problemet. Loven er på barnets side.

Ellers går det mye i sakkyndigrapporter, og senskader for tiden. Jeg følger fire saker som skal opp i retten. I en sak ble det sendt erstatningskrav til kommunen denne uken. Tre andre saker skal opp i retten, og har fått berammet tid. En ankesak starter i lagmansretten i Trondheim i oktober. Familien vant en knusende seier i tingretten. Så knusende at kommuneadvokaten ikke ville anke( da er det ille). Det stoppet ikke kommunen, som har hyret inn en Osloadvokat. I november starter en historisk rettsak mot Grimstad kommume, i en av de mange Grimstadsakene. Her følger jeg familien tett, sammen med andre i foreldrenettverket. I februar starter en erstatningssk i tingretten i Arendal. Denne gangen er det Grimstad og Arendal kommune som er saksøkt.

Heldigvis skjer det også mye positivt i livet for tiden. Finansieringsbeviset fra banken er nå sendt til Hellvik hus. Vi har også fått møtetid for formøte til trekantmøte, og til trekantmøte. Etter det kan byggingen starte på tomta vår.

Torsdag var det damekveld i heimen, og påfyll av god energi.

Jeg har også gått til innkjøp av miljøvennlige tannbørster til barnebarna, etter at Pandora la inn bestilling på det. Nå er tannbørstene deres i Lilandsresidensen byttet ut, og navnet💕

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe om bøker. Her kommer tre bokanbefalinger.

Endelig fikk jeg lest Lars Saabye Christensens oppvekstroman, Beatles. Handlingen utspiller seg på 1960-1970 tallet. Jeg kjøpte hele trilogien da den siste boken kom i 2008. Siden er de blltt liggende. Det er mye gjenkjenbart stoff her, og jeg har fått anbefalt boken mange ganger. Jeg kommer ikke til å vente like lenge før jeg tar fatt på bok nummer to.

Denne boken plukket jeg med meg da boblioteket hadde gratisudeling i vinter. Helt siden barneskolen har jeg likt å lese biografier om mennesker som har bidratt til å forandre verden. Ingen har vel unngått om høre om Darwin og evolusjonsteorien. Den er jo med både i grunnskole, videregående skole og på universitetsnivå. Darwins personlige historie visste jeg lite om, men nå vet jeg mye mer. Denne boken ble en positiv reise inn i et spesielt menneskes liv.

Denne perlen av en bok skulle jeg ønske jeg hadde hatt da barna mine var små. Det var helt andre råd man dengang ga. Det gleder mitt hjerte å se at synet på barn er i ferd med å endres radikalt. Det er også helt nødvendig. Denne anbefales varmt.