Jeg har lest ut Ärets fÞrste bok. Det var en skikkelig feelgodbok. En murstein av en bok pÄ nesten 800 sider.
Jeg har ventet pĂ„ den i et Ă„r. Dette er den sjette boken i serien » De syv sĂžstre», skrevet av Lucinda Riley. Siden januar 2015 har det blitt sluppet en bok i Ă„ret, nĂŠrmere bestemt i januar. Etter Ă„ ha lest ut boken er det i alle fall klart at det kommer en til.
I en verden full av dÄrlige nyheter trenger vi feelgood. Egentlig er det faktisk slik at jorda aldri har vÊrt et fredeligere og bedre sted Ä bo pÄ for oss mennesker. Vi har utfordringer, men de kan lÞses om vi holder hodet kaldt og opptrer edruelig. Moralsk panikk og skamming er ikke veien Ä gÄ. Takket vÊre alle tenkelige og utenkelige nyhetskanaler, spres nyheter og falske nyheter overalt, i et vanvittig tempo. Det fÄr det til Ä virke som om det aldri har vÊrt sÄ mye krig og elendighet i verden som akkurat nÄ.
Verden har alltid vÊrt et vannvittig sted, med stormannsgale ledere som oppfÞrer seg helt vanvittig. Da mÄ vi finne roen inne i oss selv. Nyhetene serverer stort sett dÄrlige nyheter. Og jeg har funnet ut at jeg ikke har bruk for alle disse dÄrlige nyhetene. Jeg skal begrense tilgangen for meg selv, Ä se sÄ lite som mulig i Äret som kommer. Det kan bli en utfordring siden jeg lever sammen med en nyhetoman, som elsker Ä diskutere det som skjer i verden. Jeg er mÞkklei av Trumfen, Brexit, krigshissing, manglende folkeskikk, fake news, moralsk panikk, for ikke Ä snakke om Megxit. Megxit mÄ vÊre den stÞrste stormen i et vannglass sÄ langt i Är. Ikke rart de vil komme seg ut i verden, Ä fokusere pÄ noe helt annet.
Filmskaper Margaret Olin sa det sÄ fint for noen Är tilbake. Etter Ä ha laget filmer om ulike tema, og vist verden hva som skjuler seg bak velferdsstatens perfekte fasade, var hun i ferd med Ä miste hÄpet og troen pÄ en rettferdig verden. Jeg har for lengst skjÞnt at verden ikke er et rettferdig sted, og kan relatere til det hun sa. For Ä finne tilbake til troen og hÄpet mÄtte hun ta en lang pause, Ä forandre fokus rett og slett. Det var da hun laget filmen om SnÄsamannen. Med den kom troen og hÄpet tilbake. Jeg kjenner at jeg er litt der nÄ. Olin er nÄ kommet tilbake med nok en viktig film. Det er jeg glad for. Hva jeg kommer tilbake med etter min exit er ikke godt Ä si.
Det eneste jeg vet er at jeg skal flytte til Langenes dette Ă„ret. Det er hovedfokus nĂ„, og selvfĂžlgelig familie og venner, men de kommer alltid fĂžrst. Det er derfor vi bygget et sĂ„ stort hus, vi skal dele det med dem. Jeg har lovet meg selv at i Ă„r skal jeg lese mer feelgood. Jeg kommer til Ă„ lese andre bĂžker ogsĂ„, jeg er tross alt en altetende bokorm. Feelgood fĂ„r altfor lite kred, og altfor mye pes, men feelgood er viktig i en verden full av dĂ„rlige nyheter. Det er lys og kjĂŠrlighet, og gode fĂžlelser som er veien Ă„ gĂ„. Derfor skal jeg dette Ă„ret gĂ„ mot det som er lyst og kjĂŠrlig, det som lĂžfter, og det som gir meg troen pĂ„ det gode i mennesket. En riktig god feelgoodlĂžrdag Ăžnskes degâ€ïž