Etter frokost i går satte Per Svein i gang med å søke Enova om støtte til vannbåren varme. Dette kan søkes om i ettertid, og man må levere inn fakturaer og dokumetasjon på at arbeidet er gjort. I forbindelse med det som ble gjort her kunne vi sende inn tre ulike søknader. Det søkes på nett, og det er enkelt å få til. Det koster en del å investere i vannbåren varme, og tilskuddet er ikke stort med tanke på investeringen, men alle monner drar. Før alle søknader var sendt kom godkjenningen av den første søknaden, så den andre og den tredje, i løpet av noen få minutter. De har automatisk søknadsbehandling, og har du rett dokumentasjon går dette fort. Nå går det mellom tre og åtte uker før pengene tikker inn på konto. Det var meningen at beløpet i støtteordningen skulle senkes etter nyttår, men på grunn av korona vil satsene være de samme ut neste år.
Oppgjøret for huset i Tjønneveien kom i går. Lånet som sto på huset er nå innbetalt og overskuddet har kommet inn på byggkontoen vår. Da er det kapittelet lukket, og vi kan konsentrere oss om andre ting🤗
Vi fikk rydda ut et billass med søppel fra garasjen i går. Det ble levert på fyllinga i går. De kjenner oss fortsatt igjen der, og etter at julekortet under kom i Fædrelandsvennen fikk vi tilnavnet Fevennenkjendisene. Det eneste de stussa på der var at avisen hadde gitt oss nytt etternavn. John fikk i tilegg nytt fornavn, John med h ble forvandlet til Johan😂😂😂vi må slutte å stave navnene våre til journalister, det er moralen etter dette stuntet.
Vi fikk også levert en del malerutstyr og diverse til Robert i går, etter gårsdagens opprydding i garasjen. På vei hjem igjen holdt det på å gå galt. Da vi kom til krysset med Vedderheia sto en bil stille. Vi trodde den ventet på oss som kom fra høyre på forkjørsvei. Før vi ante ordet av det kom den som et skudd ut i veien. Takket være Per Sveins raske reaksjon, med sving ut av veien og panikkbremsing, gikk vi klar med millimeter. Jeg hørte mitt eget skrik, og tenkte dette går aldri bra, men det gikk akkurat. Vi fikk hjertet opp i halsen begge to, der vi la oss på hjul etter sjåføren med tuting og blinking i lysene. Da hun til slutt stoppet la hun seg helt flat, hun hadde ikke sett til vår kant i det hele tatt. Per Svein sa også noe om at når man nesten hadde forårsaket en ulykke var normal folkeskikk å stoppe bilen for å se hvordan det gikk. Hadde det smelt hadde det vært sønnen hennes som satt i passasjersetet som hadde fått trøkken😱Jeg har ikke godt av sånne opplevelser, om jeg må si det selv.
I går testet vi ut robotstøvsugeren, og den besto eksamen. Siden den bor i Casa Amore har den fått tilnavnet Eros❤️som også er et navn for Amor. Vi kommer nok til å bli veldig glade i den karen💙💙💙
Nå er vi så klare som vi kan bli for å ta i mot journalist og fotograf for boligreportasje. Det kan bli spennende for det har vi aldri gjort før🤗Jeg håper fredagen din blir helt super, og at vinden blåser din vei i dag😍
Mamma Lilands blogg 