Vær det lyset du ønsker å se i verden🕯

Det er en forunderlig verden vi lever i for tiden. Vi har en global pandemi som viser oss at vi er i denne båten, og på denne jorden, i sammen. Vi må samarbeide for å holde skuten på rett kjøl. Samtidig overflommes vi av falske nyheter, løgner, frykt og hat. Kildekritikk ser ut til å være tapt, i alle fall når man er inne og leser på sosiale medier. Alt dette hatet og alt det negative vi får servert gjør noe med oss. Når forskjellene på de som har mye, og de som har lite blir større, når noen stenges ute fra felleskapet vokser hatet og frykten. Det får konsekvenser. Slik jeg ser det er det ikke Trump som er eller har vært det store problemet, han er bare symptomet på noe mye større. Han er virkningen, årsaken finner vi andre steder. Tanker og ord er årsaken, handlinger er virkningen. Han ble lovlig valgt, og 70 millioner mennesker stemte på ham i den siste runden.

Midt oppe i alt som skjer i verden holder vi på å bo oss inn i det nye huset. Det er ganske lett, det er rett og slett en velsignelse. Vi prøver å gripe de gode øyeblikkene, å kjenne på takknemlighet.

Dagligdagse ting som husarbeid må også til, men huset er lettstelt, selv om det er stort.

Vi får med oss soloppganger når vi kan☀️

Per Svein har gått på skattejakt i kassene som står igjen etter svigerfar, da han døde i 2008. Da delte søskenene saker og ting mellom seg. Kassene til Per Svein ble satt bort. Mellom verktøy dukket det opp gamle minner.

En beltespenne som svigermor hadde laget, ble lagt sammen med en jeg fikk av henne for mange år siden. En ring som Per Svein ga henne for lenge siden, som manglet smykkestenen, den var mistet. En gammel brosje, ikke helt inntakt, svigerfars mansjettknapper. Og sist men ikke minst et smykke med bilde av Per Sveins bestemor og bestefar inni. Svigerfars foreldre. Nå er minnene på plass bak en skapdør i glass, i biblioteket. Vi bor oss til.

Utelysene på verandaen ble tatt inn mandag. Det går mot lysere tider, og det merkes allerede.

På kontoret dukket det opp et reiseminne fra 2009. Vi ser frem til å begynne å reise igjen, enn så lenge koser vi oss med reiseminner, som denne musematta.

Per Svein og Dag dro krepseteiner på tirsdag. Resultatet ble et deilig kveldsmåltid.

Desserten var Per Sveins selvplukkede og selvlagde blåbærsyltetøy.

Selv om regnet høljer ned for tiden, gleder vi oss over at Lions samlet inn rekordmye penger på årets juletreaksjon👏👏👏

I går inviterte vi Herleik ned på en feiring i forbindelse med innsettelsen av den nye presidenten. Vi håper på mer ro og mer samarbeid fremover. Det blir en lang vei å gå, men hvis alle bidrar er det mulig.

Denne unge kvinnen imponerte aller mest i går. Dette var en tale på høyde med I have a dream- talen.

Jeg har sagt det lenge, også når det handler om mitt hjertebarn, mobbesaken. Det er ikke min generasjon som kommer til å endre verden, til det er holdninger og tankemønster altfor fastlåst. Det er de unge som kommer til å endre verden, å gjøre den til et bedre sted. For å endre verden må vi bli det lyset vi ønsker å se, og vi må begynne med oss selv, og vår egen verden. Så kan vi håpe at noen blir inspirert til å følge vårt eksempel. Vi må lyse opp veien for hverandre, og det kan vi ikke gjøre med frykt, splittelse og hat. Det verden trenger er tro, håp og kjærlighet og massevis av lys. Så vær en lysarbeider og en lysbærer, da vil vi kunne få en helt ny verden☀️