Da mormor døde i 1975 arvet min bror Herleik hennes trekkspill. Han lærte aldri å spille på det, men det var med på alle flyttelass frem til våren 1985. Da fikk vi en nabodame som spurte om hun kunne få kjøpt det. Mamma solgte det til henne, det kan jo være hun spurte ham først, men det husker han ikke. Mamma var vel glad for å få det ut av hus, det skulle vise seg å være flere grunner til det.
Onkel Ole kunne fortelle at mormor aldri lærte å spille på det selv. Da mamma og pappa giftet seg den 31 oktober 1964 ( jeg ble født i underkant to måneder etter bryllupet), markerte mormor sin protest mot at mamma giftet seg med en nordlending ved å spille på trekkspill store deler av festen. Hun spilte falskt og gjestene kunne ikke høre hva de sa til hverandre, det var mormors trekkspill som tok all oppmerksomhet.
Herleik er en sang og musikkglad fyr. Han spiller gitar, ukulele og trommer. Han kommer med ujevne mellomrom inn på at han skulle hatt dette trekkspillet etter mormor også. I vinter satt Per Svein på finn og der dukket det opp et trekkspill som lignet veldig på mormors. Han bøy, men fikk ikke tilslaget. Etter en måneds tid kom det en sms fra hun som bor i leiligheten vår. Hun spurte om han hadde bydd på et trekkspill, og om han fremdeles var interessert. Svaret var ja og ja!! Det viste seg at det var hennes mor som hadde det for salg, og at hun var der og kunne ta det med hjem til oss.
I går fylte broren min 55 år og vi inviterte oss opp på kake. Det var veldig gøy å se uttrykket hans da han pakket opp innholdet i søppelsekken🤗
gratulerer til han. ser ut som dere nyter tilværlsen . det er meget hygglig å se.
LikerLiker
Han koser sæ😍
LikerLiker