Livets sirkel😍

I går fikk jeg være til stede i Langenes arbeidskirke da min danske grandnevø ble døpt. I forkant og etterkant ble det tid for litt refleksjon rundt temaet livets sirkel. At alt gjentas i nye sirkler, og at det er slik livet er. 16. mai 1987 giftet Per Svein og jeg oss, og Kristoffer så dagens lys 24. februar 1988. Vi bar ham til dåpen 29. mai samme år. Og nå har vi fått oppleve noe som minner oss veldig om det som skjedde for over tre tiår siden. Det kjennes som om det er selve meningen med livet.

Disse tre har imidlertid fått en tøffere start enn det vi fikk. Og årsaken til det er en pandemi. Da de giftet seg i Ålborg den 13. juni i fjor var både Norge og Danmark stengt nå. Bare de aller nærmeste fikk ta turen ned. De åpnet grensene mandagen etter. På tross av det fikk de en flott dag, om enn ikke slik det var tenkt. Det er sånn dette rare livet er. Det rammer på ulikt vis for oss alle. Lille Aksel kom til verden 26. februar, etter en tøff fødsel. Da er det tungt å sitte på hver sin side av landegrensene uten å kunne være sammen. Og endelig da juni kom kunne den lille familien komme til Norge. Endelig kunne besteforeldre, oldefar og tanter få hilse på godgutten. I går, på foreldrenes første bryllupsdag ble han døpt. I kirken som den norske bestefaren hadde vært med på å lage både grunnmur og tak. Selv om korona også satte sine begrensninger her gjorde man nok en gang det beste ut av situasjonen.