Hva mobbeverktĂžykassen inneholderđŸ’ȘđŸȘšđŸ”šđŸ”§

Vi begynner med mobbedefinisjonen og hvorfor den og mobbebegrepet er sÄ viktig for de mobbeutsatte og deres familer. Til nÄ har vi spurt hvorfor blir du mobbet? For Ä forstÄ det mÄ vi snu det hele pÄ hodet Ä spÞrre: hvorfor mobber du? Forskningen har funnet svar pÄ dette. Vi fortsetter med lÊremobbing, foreldrerollen og empowerment. Vi ser nÊrmere pÄ hvordan mobbing fÞrer til barnefattigdom og utenforskap, som igjen fÞrer til at de mobbeutsatte og deres familier ikke bare blir fremtidens tapere, men at de ogsÄ er blant dagens tapere.

Vi ser pÄ barns rettssikkerhet i skolen som vi vil si er tilnÊrmet ikke eksisterende. Vi ser pÄ ufrivillig skolefravÊr og skoleeksklusjon som fÞrer til at det sendes tusenvis av bekymringsmeldinger til barnevernet fra det offentlige uten at kravene i loven er oppfylt. I lÞpet av Ätte Är ble 27500 bekyringsmeldinger sendt fra det offentlige, henlagt av barnevernet. Disse ble i hovedsak sendt i saker som omhandlet ufrivilig skolefravÊr. Barneministeren gikk i hÞst ut og ba om unnskyldning til de mange tusen som ble rammet av denne ulovlige praksisen. Likevel fortsetter bekymringsmeldingene Ä strÞmme inn med uforminsket styrke. Det er sÄ galt at ministeren mÄ inn Ä stramme opp kommunene med nye veiledere. Vi mener at en varslingsparagraf i opplÊringsloven vil vÊre et godt bidrag for Ä stanse dette. Alle inngrep fra det offentlige skal vÊre hjemlet i lov.

Vi forklarer hva meldeplikten innebÊrer, og at nÄr vilkÄrene i loven er oppfylt, da har man plikt til Ä melde. Vi ser pÄ barnevernets rolle i det hele, og har barnevernet kunnskap om det som skjer? Eller er de en brikke i et spill, for Ä stanse foreldre som stÄr pÄ kravene? Vi tar for oss forskningen om ekskluderingsspiraler og inkluderingsspiraler i skolene, og hvordan skolene kan bidra positivt med inkluderingsspiraler. NÄr har barnet rett pÄ hjemmeundervisning? Skolen skal vÊre en trygg atena for alle barn. Det er den ikke i dag. For at det skal skje mÄ barns opplevelser tas pÄ alvor.

Vi kikker inn pÄ barns manglende klagerett til FN og andre instanser. Hva er Barnets beste? Vi ser pÄ arbeidsgiveransvaret og skolens plikter. Her spiller ledelse en sentral rolle. Hva er en aktivitetsplan? Hvordan begynner vi Ä nÞste i en mobbesak? Hvem er frontlinjekjemperne? SÄrbarhet er et sentralt begrep i mobbesaker. Definerer skolene barnet som sÊrskilt sÄrbart, skjerpes aktivitetspikten, ikke motsatt. Vi skriver litt om mobbing i barnehagen og pÄ arbeidsplassen. Alt henger sammen. Vi sier noe om hvordan mobbing kan fÞre til varige skader og ufÞrhet. For mer info kan dere lese boken «Etter rettsaken, om det Ä leve med senskader etter mobing». Den er ogsÄ skrevet etter teskjemetoden.

Hva sier Djupedalsrapporten? Hva stÄr i LÊreplanen? Hva med ElevundersÞkelsen? NÄr mobbetallene fortsetter Ä stige mÄ det vÊre lov Ä si at vi har bedrevet feilslÄtt mobbepolitikk. Til sist i dette kapittelet sier vi noe om FNs bÊrekraftmÄl.

FNs barnekonvensjon, grunnloven og Kap9a i opplÊringsloven er viktig Ä kunne noe om i mobbesaker. Vi ser pÄ rundskriv, og hva de forteller. Barneloven, vergemÄlsloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven, barnehageloven og arbeidsmiljÞloven er det lurt Ä lese seg opp pÄ. Vi har gjort jobben med Ä forklare og hente ut det som er relevant i mobbesaker. Vi sier litt om arbeidstilsynet og arbeidslivstelefonen. Hva med mobbing i straffeloven? Riksadokaten og statsadvokaten, hvilket samfunnsoppdrag har de? Avvergeplikten, gjelder ikke den i den norske skolen? I sÄ fall, hvorfor ikke? Vi avslutter kapittelet med statsforvalterens oppgaver, sivilombudet og den Europeiske menneskerettsdomstol.

Vi har fÄtt stadig flere spÞrsmÄl rundt dette tema som Ärene har gÄtt. For Ä gÄ til sÞksmÄl mÄ det foreligge en skade og en Ärsakssammenheng. Hva kan vi lÊre av mobbedommene? Det er her vi finner svaret pÄ hva kommunen har gjort feil, hvilke tiltak som skal iverksettes og hvilke vi ikke skal bruke. Det er mye Ä lÊre av mobbedommene, men altfor fÄ leser dem. Det er en av grunnene til at mobbetallene ikke gÄr ned. Hvordan gÄ til erstatningssÞksmÄl mot egen kommune? Dokumentasjon og dokumentasjonsplikt er viktig, hvorfor?

Hva er en sakkyndigrapport? Hva er en sakkyndig? Hvordan klage pÄ sakkyndig? Hva er en advokat? Hva sier domstolloven? Hvordan klage pÄ advokat? Forsikring, hva dekker den? Fri rettshjelp, hva er det? Erstatningsrett, hvordan virker det? Barnestatning, foreldelse og bevisbyrde bÞr man vite noe om. Blir det rettsak trenger man vitner. Hva er deres oppgave og hva er vitnestÞtte? Hvordan er saksgangen i sivile saker? Hva er forlik og rettsmekling? Hva er oppgavene til Tingretten, Lagmannsretten og HÞyesterett? Hva betyr det Ä ha en rettskraftig dom i ryggen? Rettsaker fÞrer til retraumatisering. Det trenger vi Ä kunne noe om for Ä klare Ä stÄ i det, og for Ä kunne sette inn tiltak som hjelper. Vi lister ogsÄ opp advokater som har vunnet frem i erstatningssÞksmÄl, eller vunnet frem med forlik.

Kapittel 4. handlet om oppreisninsordninger, og de muligheter som finnes per i dag. Vi har voldsoffererstatning og Rettsferdsvederlag fra staten. Hvordan gÄr vi frem her?

Selvmordsfaren er stÞrre for de som utsettes for mobbing, enn de som ikke gjÞr det. Husk alltid pÄ at mobbeutsatte er mennesker i krise. Lydopptak er det lov? KonflikthÄndtering skal IKKE brukes i mobbesaker. Hvorfor blir grundig forklart i boken. Barnekoordinator hva er det? Mobbeombud, hva tenker vi om det? Fastlegen er en viktig alliert, ta kontakt straks du har kunnskap om at barnet ditt utsettes for mobbing. Det kan bidra til Ä begrense skaden. Individuell plan, hva er det? Barneombudets rolle i mobbesaken. KS, hvilken rolle har de? LÊringsmiljÞsenteret, hvilke utfordringer ser vi her? Manifest mot mobbing og Partnerskap mot mobbing, er det bare ord? Foreldrenettverk mot mobbing og Stiftelsen Rettferd.

Kapittel 6 handler om hva vi mener mÄ til for Ä fÄ ned mobbetallene og begrense skadeomfanget. Vi mÄ fÄ pÄ plass en konsekvensanalyse. Hva koster mobbingen og senskadene oss som samfunn? Kommer tallene pÄ plass tror vi den politiske viljen til Ä gjÞre det som er nÞdvendig kommer. Holdningsarbeid om at mobbing er overgrep med stort skadepotensiale mÄ spres til de voksne i barnehage, skoler, utdanningsinstisjoner og arbeidsplasser. Vi trenger en nasjonal, uavhengig klageinstans, en nasjonal hjelpelinje og et nasjonalt kompetansesenter.

Vi mÄ fÄ pÄ plass en mobbeparagraf i straffeloven, en omvendt bevisbyrde, som speiler hvem som har ansvaret for barna i skoletiden. Bortfall av foreldelsesfrist i alle skolesaker som omhandler barn. Her vil en mobbeparagraf i straffeloven kunne bane vei for nettopp det. Vi trenger ogsÄ fri rettshjelp i alle mobbesaker,og ved erstatningssÞksmÄl mot kommunene som fÞlge av mobbing i skolen.

Vi mÄ fÄ tilbake klageretten ved skolebytte, samt enkeltvedtaket med de rettigheter som fÞlger saksbehandling jf. Forvaltningsloven. Vi mÄ fÄ inn erfaringskonsulenter i alle former for antimobbearbeid. Barn mÄ ha rett til Ä klage til FN og andre klageinstanser. Vi trenger et rehabiliteringssenter, og et pakkeforlÞp for de med mobbeskader. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av oppreisningsordningene, en varlingsparagraf i opplÊringsloven, brukermedvirkning og at det sanksjoneres ved lovbrudd.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk pÄ et ikon for Ä logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s