
Vi begynner med mobbedefinisjonen og hvorfor den og mobbebegrepet er så viktig for de mobbeutsatte og deres familer. Til nå har vi spurt hvorfor blir du mobbet? For å forstå det må vi snu det hele på hodet å spørre: hvorfor mobber du? Forskningen har funnet svar på dette. Vi fortsetter med læremobbing, foreldrerollen og empowerment. Vi ser nærmere på hvordan mobbing fører til barnefattigdom og utenforskap, som igjen fører til at de mobbeutsatte og deres familier ikke bare blir fremtidens tapere, men at de også er blant dagens tapere.
Vi ser på barns rettssikkerhet i skolen som vi vil si er tilnærmet ikke eksisterende. Vi ser på ufrivillig skolefravær og skoleeksklusjon som fører til at det sendes tusenvis av bekymringsmeldinger til barnevernet fra det offentlige uten at kravene i loven er oppfylt. I løpet av åtte år ble 27500 bekyringsmeldinger sendt fra det offentlige, henlagt av barnevernet. Disse ble i hovedsak sendt i saker som omhandlet ufrivilig skolefravær. Barneministeren gikk i høst ut og ba om unnskyldning til de mange tusen som ble rammet av denne ulovlige praksisen. Likevel fortsetter bekymringsmeldingene å strømme inn med uforminsket styrke. Det er så galt at ministeren må inn å stramme opp kommunene med nye veiledere. Vi mener at en varslingsparagraf i opplæringsloven vil være et godt bidrag for å stanse dette. Alle inngrep fra det offentlige skal være hjemlet i lov.
Vi forklarer hva meldeplikten innebærer, og at når vilkårene i loven er oppfylt, da har man plikt til å melde. Vi ser på barnevernets rolle i det hele, og har barnevernet kunnskap om det som skjer? Eller er de en brikke i et spill, for å stanse foreldre som står på kravene? Vi tar for oss forskningen om ekskluderingsspiraler og inkluderingsspiraler i skolene, og hvordan skolene kan bidra positivt med inkluderingsspiraler. Når har barnet rett på hjemmeundervisning? Skolen skal være en trygg atena for alle barn. Det er den ikke i dag. For at det skal skje må barns opplevelser tas på alvor.
Vi kikker inn på barns manglende klagerett til FN og andre instanser. Hva er Barnets beste? Vi ser på arbeidsgiveransvaret og skolens plikter. Her spiller ledelse en sentral rolle. Hva er en aktivitetsplan? Hvordan begynner vi å nøste i en mobbesak? Hvem er frontlinjekjemperne? Sårbarhet er et sentralt begrep i mobbesaker. Definerer skolene barnet som særskilt sårbart, skjerpes aktivitetspikten, ikke motsatt. Vi skriver litt om mobbing i barnehagen og på arbeidsplassen. Alt henger sammen. Vi sier noe om hvordan mobbing kan føre til varige skader og uførhet. For mer info kan dere lese boken «Etter rettsaken, om det å leve med senskader etter mobing». Den er også skrevet etter teskjemetoden.
Hva sier Djupedalsrapporten? Hva står i Læreplanen? Hva med Elevundersøkelsen? Når mobbetallene fortsetter å stige må det være lov å si at vi har bedrevet feilslått mobbepolitikk. Til sist i dette kapittelet sier vi noe om FNs bærekraftmål.

FNs barnekonvensjon, grunnloven og Kap9a i opplæringsloven er viktig å kunne noe om i mobbesaker. Vi ser på rundskriv, og hva de forteller. Barneloven, vergemålsloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven, barnehageloven og arbeidsmiljøloven er det lurt å lese seg opp på. Vi har gjort jobben med å forklare og hente ut det som er relevant i mobbesaker. Vi sier litt om arbeidstilsynet og arbeidslivstelefonen. Hva med mobbing i straffeloven? Riksadokaten og statsadvokaten, hvilket samfunnsoppdrag har de? Avvergeplikten, gjelder ikke den i den norske skolen? I så fall, hvorfor ikke? Vi avslutter kapittelet med statsforvalterens oppgaver, sivilombudet og den Europeiske menneskerettsdomstol.

Vi har fått stadig flere spørsmål rundt dette tema som årene har gått. For å gå til søksmål må det foreligge en skade og en årsakssammenheng. Hva kan vi lære av mobbedommene? Det er her vi finner svaret på hva kommunen har gjort feil, hvilke tiltak som skal iverksettes og hvilke vi ikke skal bruke. Det er mye å lære av mobbedommene, men altfor få leser dem. Det er en av grunnene til at mobbetallene ikke går ned. Hvordan gå til erstatningssøksmål mot egen kommune? Dokumentasjon og dokumentasjonsplikt er viktig, hvorfor?
Hva er en sakkyndigrapport? Hva er en sakkyndig? Hvordan klage på sakkyndig? Hva er en advokat? Hva sier domstolloven? Hvordan klage på advokat? Forsikring, hva dekker den? Fri rettshjelp, hva er det? Erstatningsrett, hvordan virker det? Barnestatning, foreldelse og bevisbyrde bør man vite noe om. Blir det rettsak trenger man vitner. Hva er deres oppgave og hva er vitnestøtte? Hvordan er saksgangen i sivile saker? Hva er forlik og rettsmekling? Hva er oppgavene til Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett? Hva betyr det å ha en rettskraftig dom i ryggen? Rettsaker fører til retraumatisering. Det trenger vi å kunne noe om for å klare å stå i det, og for å kunne sette inn tiltak som hjelper. Vi lister også opp advokater som har vunnet frem i erstatningssøksmål, eller vunnet frem med forlik.
Kapittel 4. handlet om oppreisninsordninger, og de muligheter som finnes per i dag. Vi har voldsoffererstatning og Rettsferdsvederlag fra staten. Hvordan går vi frem her?

Selvmordsfaren er større for de som utsettes for mobbing, enn de som ikke gjør det. Husk alltid på at mobbeutsatte er mennesker i krise. Lydopptak er det lov? Konflikthåndtering skal IKKE brukes i mobbesaker. Hvorfor blir grundig forklart i boken. Barnekoordinator hva er det? Mobbeombud, hva tenker vi om det? Fastlegen er en viktig alliert, ta kontakt straks du har kunnskap om at barnet ditt utsettes for mobbing. Det kan bidra til å begrense skaden. Individuell plan, hva er det? Barneombudets rolle i mobbesaken. KS, hvilken rolle har de? Læringsmiljøsenteret, hvilke utfordringer ser vi her? Manifest mot mobbing og Partnerskap mot mobbing, er det bare ord? Foreldrenettverk mot mobbing og Stiftelsen Rettferd.
Kapittel 6 handler om hva vi mener må til for å få ned mobbetallene og begrense skadeomfanget. Vi må få på plass en konsekvensanalyse. Hva koster mobbingen og senskadene oss som samfunn? Kommer tallene på plass tror vi den politiske viljen til å gjøre det som er nødvendig kommer. Holdningsarbeid om at mobbing er overgrep med stort skadepotensiale må spres til de voksne i barnehage, skoler, utdanningsinstisjoner og arbeidsplasser. Vi trenger en nasjonal, uavhengig klageinstans, en nasjonal hjelpelinje og et nasjonalt kompetansesenter.
Vi må få på plass en mobbeparagraf i straffeloven, en omvendt bevisbyrde, som speiler hvem som har ansvaret for barna i skoletiden. Bortfall av foreldelsesfrist i alle skolesaker som omhandler barn. Her vil en mobbeparagraf i straffeloven kunne bane vei for nettopp det. Vi trenger også fri rettshjelp i alle mobbesaker,og ved erstatningssøksmål mot kommunene som følge av mobbing i skolen.
Vi må få tilbake klageretten ved skolebytte, samt enkeltvedtaket med de rettigheter som følger saksbehandling jf. Forvaltningsloven. Vi må få inn erfaringskonsulenter i alle former for antimobbearbeid. Barn må ha rett til å klage til FN og andre klageinstanser. Vi trenger et rehabiliteringssenter, og et pakkeforløp for de med mobbeskader. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av oppreisningsordningene, en varlingsparagraf i opplæringsloven, brukermedvirkning og at det sanksjoneres ved lovbrudd.