Gjennom sommeren har de to på ranchen drevet med et oppussingsprosjekt av stua. De gikk for en enklere løsning enn de opprinnelig hadde tekt, fordi de trengte å ta seg inn igjen etter et år med fulltidsstuduier, jobb og nytt hus. I løpet av vinteren og våren hadde de oppgradert kjøkken og hage. Det hadde tatt mye lenger tid enn de hadde tenkt da de startet på dem. Stueprosjektet skulle likevel vise seg å ta sikkert ti ganger så mye tid som de hadde tenkt. Det er jo sånn det er. Jeg pleier å si at det er godt en ikke vet hvor mye jobb det er, eller hvor lang tid det tar, da hadde man ikke fått begynt på noe, eller gjort noe som helst.
Etter å ha malt to strøk på lister og karmer, gjensto veggen som skulle kalkmales.
Det ble Benedicte sin oppgave. Da de var ferdig sa Daniel: at det hadde vært verdt det. De satte i gang å innrede, å rigge stuen.
Jeg skjønner de godt, for jeg synes de har fått det kjempefint. Det blir lenge til neste oppussingsprosjekt sier de, men har ikke jeg hørt den før? Nå ønsker Benedicte seg flere grønne planter, og litt bilder på veggene. Her kommer de til å få det godt, varmt og lunt gjennom høsten og vinteren.
Med ønske om at du får en god torsdag🌻
Benedictes selvproduserte solsikker🌞
Mamma Lilands blogg 