Æ har fått Manager👍

I disse tider er det jo mange som har manager. Nå har æ au fått mæ en🤗Æ behøvde ikke gå særlig langt heller. Æ behøvde ikke gå i det hele tatt.

I mange år har jeg vært Per Sveins personlige assistent, privatsekretær, og telefonsvarer når han var ute i oljå. Det er bare de siste årene de har hatt lov til å ha mobilen med på plattformen. Den måtte de låse inn i et skap på Sola, før avreise med helikopter til Ekofisksenteret.

Jeg har vært nødt til å holde meg oppdatert på alle hans prosjekter, og i løpet av snsrt 37 år har det vært uhorvelig mange. Det syns æ sjøl at æ har vært veldig flink te. På et tidspunkt hadde han så mange baller i lufta at æ blei helt svett. Da mente æ at det måtte gå an å få lønn for strevet, sånn med lønnslipp og det hele. Men, nei da, der var han knallhard, dette hadde jeg sagt ja til da jeg undertegnet ekteskapskontrakten, sa han. Æ hadde ikke lest det noe sted, men det sto visst med veldig liten skrift, så det var nok derfor æ hadde gått glipp av det.

I mange år har æ sagt at æ trenger en manager, eller aller helst en kone. Eller en person som gjør alle de tingene en kone normalt gjør, å det e himla møe, for å si det sånn🤗 Da svarte han alltid at vi kan skaffe oss en aupair. Hva var det for et svar, det er jo noe helt anna?

Da jeg fulgte varslersaken mot Søgne kommune i retten, satt jeg ved siden av kommunens mann. Han skulle egentlig sitte oppe sammen med rådmannen og co, men det ville han ikke, det ble for flaut. Det er jeg helt enig i, det var en skam for hele kommunen at det måtte gå så langt. Så tapte vi også så det sang. Varslerene kom ut av det hele med hodet hevet, det kan man ikke si om kommunen. I stedet for å representere kommunen slik han skulle, sa han høyt og tydelig at han heller ville sitte ved siden av Fru Liland. Det var tryggere og bedre det, mon det, han skulle bare ha visst. Han satt ved siden av meg hele den uken i retten. Vi var ferdig den 22 desember. Per Svein var med på rettens første dag, så reiste han ut. Tove var der resten av uken. Kommunens mann beklagde seg over at at det nok ville flyte over på hans kontor før uken var omme. Tove og jeg sa han måtte være glad for at han hadde et kontor, og en jobb å gå til, det var mer enn det varslerne hadde, sa vi. Det så ikke ut til å plage ham nevneverdig.

Det er jo mye som skal gjøres før jul, så en rettsak tett oppunder gjør jo at noen og enhver kunne trenge en ekstra hånd, men da måtte vi jo bare prioritere. Kommunens mann hadde bare en oppgave til jul, å det var å kjøpe en gave, alt det andre tok kona seg av, sa han. Jeg vil også ha en kone sa jeg, da så han rart på meg. Etter det har jeg ofte snakket om hvor greit det hadde vært og hatt en kone.

Her for et par uker siden gikk det opp for meg at Per Svein drev og rota med ting jeg ikke visste noe om. Jeg lurte på om han hadde fått tillatelse til å gjøre dette? Jeg er jo din manager sa han, og det er sånn managere gjør. Da var det bare å klappe igjen, å håpe det beste. Nå dukker det stadig opp ting på mail, som viser at manageren min jobber. Jeg er satt på kopi. Jeg har en manager som kan brukes til alt mulig. Han er vaktmester, hårfarger, oppfinner, telefonterrorist mm. Han kan være et skikkelig gnav også, for han gir seg jo aldri. Akkurat nå er jeg glad han gnavet på andre, og ikke på meg. Jeg trenger ro i mitt skrivehi. Så fikk jeg ikke akkurat den kona jeg ønsket meg, men en Manager kan jo være vel så bra tenker æ🤗👍